Quantcast
Channel: Hage 69 grader N
Viewing all 70 articles
Browse latest View live

Neslesommerfuglen

$
0
0

I år vrimler det av neslesommerfugler i hagen.



En hagevenn fortalte at hos henne fikk brennesla være i fred !!

Hun ville ha neslesommerfugelen i sin hage.

Jeg synes også sommerfugler er fint i hagen
 og jeg registrer at de er vakre,
men  jeg husker aldri navnet på de.

Da denne  hårete sommerfugelen dukket opp nå i august,
blei jeg nysgjerrig og kontaktet hagevennen.

Det er en neslesommerfugl!! og de er mange!!




Jeg synes det er artig å vite noe om de som bruker hagen min 
og søkte hjelp hos wikipedia.

Det latinske navnet er Nymphalis urticae.

Neslesommerfuglen tilhører dagsommerfuglene og er en av de mest vanlige sommerfuglene i Norge.
Den overvintrende generasjonen flyr om våren. Den nye generasjonen klekkes i slutten av juli og flyr om sensommeren og høsten. Det er med andre ord nyklekte sommerfugler som er på farta i hagen min. Det vrimler av dem og de er sosial. Liker å bli fotografert og stikker ikke av når jeg nærmer meg med kamera.

Neslesommerfuglen overvintrer som voksen i uthus, garasjer og på loft i hus. Den tåler noen kuldegrader. Straks vårsola varmer er den på vingene.Neslesommerfuglen flyr på solrike steder i hager og enger. Tidlig om våren legger de sommerfuglene som har overvintret, egg på nesleplanten
( brennesla) straks den begynner å spire. Larvene lever på nesleplanten. Når tiden er kommet for å gå inn i puppestadiet, kryper den ned fra planten og prøver å finne et sted å være som puppe. Den velger ofte et stivt strå eller en gren, men like gjerne en bergvegg eller en mur. Puppestadiet varer bare noen uker.



Dette er larvene.  Det er greit å vite hvordan de ser ut.
Da blir de spart! 

Larvebilde fra wikipedia



Nydelig !



Slik ser den ut på undersiden.


Skal man ha sommerfugler i hagen, må man legge forholdene til rette.

Jeg har fjernet brennesle med hard hånd og fortjener ikke å ha så mange neslesommerfugler i min hage. Brennesla får imidlertid vokse vilt på naboeiendommen,og det er bra for både meg og neslesommerfuglen.

Ønsker alle ei god helg.


En eksotisk hage på Senja

$
0
0
Lørdag hadde hagelaget mitt hagevandring hos Raymond Uteng på Husøy på Senja. Husøy er ei perle ute i havgapet på yttersia av Senja i Lenvik kommune. Her er fiskeriene det viktigste og dagen var også preget av fiskeridebatt på kaia i regi av Husøydagan som er et årlig arrangement med marked, underholdning og politikk.  Været var på sitt beste denne dagen og vi hagegale fikk en fantastisk dag hos Raymond som forøvrig har egen hjemmeside som du kan besøke her.



Husøy er et fiskevær med  ca 300 innbyggere.
Øya ligger nord på Senja. Det er bare noen tiår siden
befolkninga på Husøy fikk veiforbindelse med resten
av kommunen. Klimaet er mildt her ute i havgapet.



Utsikt fra Husøy.
Toften og Breivik på andre siden.
Gamle boplasser

Utsikt mot Ørnfjorden




I Raymond sin hage er det både eksotiske planter, roser og stauder.
Han har mange av plantene i krukker, faktisk 1000 krukker som
 tas inn i drivhus og kjeller om vinteren.



I drivhuset hadde Raymond lilla tomater og..





druer




Pasjonsblomst



Pasjonsfrukt







Pasjonsblomst



Raymond dyrket mange eksotiske planter i krukker
Miniappelsin



Sitron



Det er så mye i denne hagen at det
blei tidlig ikke mulig å huske navn
på plantene. Bildene får tale for seg.







Epletre i krukke














En flott kaktus som tåler kuldegrader, men ikke fuktig vær.









Takk til Raymond for en flott hageopplevelse.

Vi kommer igjen til våren!

Rødbeter

$
0
0

I år har jeg dyrket rødbeter. Plantene er fra eget oppal. 




Med unntak av noen gnag på bladene (snegler), har det ikke vært andre skadedyr på rødbeten. Plantene har ikke vært under fiberduk. Jeg tror nok jeg dyrker rødbeter til neste år også.





Rødbete er en gammel kulturplante som har vært dyrket i Europa lenge før Kristi fødsel. Rødbete kan være runde, ovale, flatrunde ? eller sylinderiske. Rødbetens typiske dype røde farge skyldes to naturlige fargestoffer. Rødbete har mange bruksområder .Kokt kan den brukes som varm grønnsak eller kald i salater. Syltet bruker vi den både til kjøtt og fisk, Silderetter med syltede rødbeter er kjempegodt. Bruk den også i råkostsalat sammen med gulrot. Den kan også bakes i ovn eller juices.

Rødbete er en god mineralkilde som inneholder fosfor, kalsium og jern. Den er rik på fiber og B-vitaminet folat. Rødbeten må kokes relativt lenge, ca 35-45 minutter, avhengig av størrelsen. Kok den med skallet på i usaltet vann Ikke skjær bort noen deler av rota  og la ca 5 cm stå igjen av stilkene. Det hindrer at fargen ender opp i vannet. Obs, bruk engangshansker! Rødfargen sitter godt!

Jeg fikk ikke tid til å sylte rødbetene da jeg høstet og lagret dem i flere uker i kjøleskapet. Det gikk veldig bra. Av 1 kilo kokte og renset rødbeter, blei det tre glass med syltede rødbeter. 






Oppskrift på syltete rødebete  fant jeg her

Jeg høstet ikke alle rødbetene for jeg ønsket å se hvor store de kunne bli og hvordan kvaliteten blei jo større de blei. De små som blei høstet tidlig,var kjempegode. Jeg dampet noen og laget deilig rødbetesalat. De siste rødbetene brukte jeg til juice. De vokste lite selv om de sto i kassen 
tre uker lengre enn de første jeg høstet, men kvaliteten var like god.



Til 2-3 glass  juice brukte jeg

4 små rødbeter
1 appelsin
1 eple
2 gulrøtter
1/2 lime


Veldig god juice!

Første frostnatt

$
0
0
Det er høst på kalenderen, men vinteren sniker seg innpå her nord. Vi fikk nydelig vær etter første høststormen som var skikkelig heftig. Det er kommet snø i fjellene, nettene er klar og kalde, men vi har nordlyset. I natt blafret det over himmelen og sammen med en stjerneklar himmel var det et vakkert syn. Det er da man skulle hatt et mer avansert kamera enn kompaktkamera!



I dag




Grønnkålen tåler ei frostnatt, men nå skal den høstes.



De siste ringblomstene



Frostrim på staudeblad








Ha en fin dag

Et hyggelig gjensyn med kjøkkenhagen min i Lev Landlig

$
0
0
Jeg må innrømme at  det er artig å bli sett. Lev landlig fant bloggen min og tok kontakt om å få bruke bilder derfra  til  sin artikkel om hva man bør ta hensyn til når man anlegger en kjøkkenhage. 




God helg!

Flere oldemorssstauder

$
0
0

Jeg har samlet mange stauder i et stort staudebed
 i ei skråning foran huset vårt.
Et arktisk klima krever robuste stauder som
tåler alle sorter vær.
Jeg velger derfor bort alle stauder som ikke har herdighetssone 7-8







Jeg har også samlet på de historiske og "gammeldagse" staudene.

Da jeg begynte å samle stauder,
kjente jeg bare til noen få  historiske stauder.

Jeg laget et blogginnlegg 13.august 2013 om oldemorsstauder i hagen min.
Det er det mest leste innlegget på bloggen  min,og du kan se det her


I artikkelen Bli med ut nr 3 fra NTNU Vitenskapsmuseum, fant jeg
en oversikt over tradisjonsplanter i Midt- Norge. Disse staudene har
vandret nordover og er vanlig i  hager her også.

Du finner artikkelen her

Jeg fortsetter der jeg avsluttet i  august 2013 og
følger opp med flere oldemorsstauder


Stjerneskjerm

Det er bare noen få år siden jeg kjøpte min mørk rosa Stjerneskjerm,
men den har vokst seg stor og formerer seg voldsomt.
Det dukker opp småplanter overalt. De er ikke kresne og vokser like
gjerne i grus som i leirholdig jord.













Den opprinnelige stjerneskjermen er hvit.
Min hvite er ny av året og har bare noen få blomster
Den hvite stjerneskjerm har vært dyrket i Norge siden Renessansen.
De rosa er av nyere dato.


Storkonvall


Dette er en staselig staude som danner store tuer.
Min er bare to somre og gjør foreløpig ikke så mye av seg,
men den kommer nok. Den fikk jeg fra Planteklubben for stauder



Busknellik



Busknellik er en toårige staude som blomstrer andre året.
Den setter rikelig med spiredyktige frø og  man får mange nye planter
hvert år.  Plantene  kommer i hvitt, dyp rosa og rødt.
Den har vært dyrket siden 1700- tallet.



Småhjerter



Småhjerter blei vanlig som hageplante i Norge på 1800-tallet



Bondepeon



Peon er en staude fra de gamle hagene.
Den har vært et innslag i norske hager siden 1600 tallet.


Løytnantshjerte



Løytnantshjerte er den mest elegante stauden i min hage.
De hjerteformede blomstene er rene kunstverk
Den har vært dyrket siden 1800-tallet.
Det finnes også en hvit type, men den er trolig mindre hardfør
for den har forsvunnet fra mitt staudebed.


Oktoberbergknapp




Staude i bergknappfamilien.
Blomstrer på høsten. ca 40 cm høy, matt rosa farge.
Trolig dyrket siden 1800- tallet



Prydsvinerot


Den formerer seg voldsomt hos meg og er fin i store tuer


Gravbergknapp


Opprinnelig fra Kaukasus og trives godt i nord.


Gullbergknapp



Gullbergknapp har trolig vært dyrket siden 1800 tallet


Brannlilje





Fagerfredløs


Fagerfredløs er dyrket siden renessansen.
Den er hageeierens trøst der klima og jordsmonn
er ugjestmild. Den sprer seg lett,
men er enkel å holde i sjakk



I dette heftet fra NTNU vitenskapsmuseum finner du
mye informasjon om de gammeldagse hagene og flere
oldemorsstauder.

Det spirer!

$
0
0
Spiring er en hyggelig aktivitet om vinteren og spirer er både sunt og godt.

Min gamle spireboks fungerer fortsatt og jeg har ikke prøvd ut
andre metoder.



Broccoli spirer.


Du kan imidlertid lese om flere måter å spire på hos
Moseplassen




Jeg la frøene i bløtt ei natt.
Dette er første dag etter såing.

Om ei uke kan jeg spise broccolispirer!

Vårfornemmelse

$
0
0
Blåveisen blomstrer og vårfornemmelser siger innover meg. Jeg vet vi blir lurt av vinden fra øst og at det garantert kommer både snø og kaldere dager. På 69 grader nord må man bare glede seg over de fine dagene når de kommer og være takknemlig over at naturen er generøs med oss etter en lang og mørk vinter.





God helg.

Vi har fått VÅR!

$
0
0
Det er ikke vanlig at vi opplever noe som kan kalles vår i nord.

Vinteren slipper sjelden taket før midten/ slutten av mai, men når varmen kommer
 går det fort.Skogen grønnes og plantene spretter fram i løpet av få dager og
så er det sommer!! Samene kaller denne årstiden for vårvinter
og det passer i grunnen bedre på det som er normalen- men i år 
er det unormalt varmt og krokusen er tidlig ute





Vi har hatt flott vær i over ei uke og temperaturer på nivå med en nordnorsk sommer
 Det er så uvanlig at vi ikke helt tror på at dette skal vare,
og det gjør det nok ikke!! En omgang til med snø og kuldegrader er mer normalt.
Jeg vet hvor jeg bor!!



Kuleprimulaen deler ikke min skepsis og blomstrer i vei.




Denne yndige primulaen  tittet  fram i dag.


Selv om jeg er skreptisk og ikke stoler på værgudene,
har jeg begynt å rydde i stuadebedet. Det er så herlig å
være ute og rote i jorda.

Jeg trives best med jord under neglene.!!


Ha ei fin uke!



Nå flytter vi !!

$
0
0
Det gror godt i vekstrommet, men nå er det på tide å flytte ut i drivhuset. Vi kjøpte nytt drivhus i fjor, men montering av strøm blei ikke utført før vinteren kom. Nå er strømmen koblet til og vifteovnen fungerer.



Urter og sommerplantene må prikles nå.




Salat, rødbete og kålplanter  flyttes ut etter 17.mai
Det blir litt fenikkelblad  i år også. Den er fin å bruk i urtesalt
sammen med dill.



Mitt nye drivhus er plassert i tilknytning til kjøkkenhagen.
Her kommer det flere plattinger og sitteplasser etterhvert.

Vi hadde fine temperaturer og masse sol i begynnelsen av mai i år.
Skogen er nesten grønn,  og mange av de tidlige staudene er
snart ferdig med blomstringa.
 På sør-Senja satte man potet 10.mai og der fikk jeg være med.


Med traktor og settemaskin var det  morsomt å sette potet og det gikk fort..

Nå er jeg den lykkelige eier av to rader med potet, heilt gratis!

Jeg fikk  Blå kongo potet hos Inger som jeg skal sette i en kasse i 
kjøkkenhagen,-  bare for moro skyld!  Den er mørk lilla både 
utvendig og innvendig.



Bildet er hentet fra internett.





Skal - skal ikke ...??

$
0
0
Vi har hatt noen fantastisk  dager med sol og høye temperaturer i nord, og jeg har klargjort kjøkkenhagen for utplanting, men er plantene klar? Gulerøtter er sådd og potet er satt i en kasse. Sola steiker på drivhuset og alle plantene må ut på dagtid. Kålplantene blei svidd i drivhuset og jeg er usikker på om de klarer seg. Vi har heldigvis en Landbruksskole i vår kommune som produserer både kålplanter og sommerblomster.

Urter, rødbete og hodesalat har vært på tilvening i ei uke til et  livet utendørs. Utplanting burde normalt gå fint, men nå melder meterologene om natteteperaturer på 2 grader!! og regn.




Persille og purre er plantet ut, men persillen trives ikke.
Den må kanskje få ei "dyne" på når kulda kommer.



Kålplantene står i en drivbenk og har fått dyne på.


Kålåkeren er opparbeidet - for hånd!
Den er ikke stor, men her kommer både knutekål,
grønnkål, broccoli og sommerkål. 



Pepperrota trosser både nord-norsk vinter og 
kalde vårdager


Løpstikken er også i god vekst. I år skal jeg
høste den tidlig og fryse bladene ned til senere
bruk. Den smaker nydelig nå.



Jeg sådde karvefrø i fjor og den vokser fort.
Frøene, som er fra Tautra, fikk jeg fra Genressurssenteret.



Jorbærplantene er rengjort og gjødslet.
Fuglenettingen er kommet på. I år har 
vi plassert ut mange fuglekasser og har
fått mange trostefamilier i nabolaget.
De liker også jordbær !



I staudebedet blomstrer lewesia.
Og det gjør også kjerringrokken..

Jeg håper kaldværperioden blir kortvarig,
for det er mye å ta fatt på i staudebedet.

God helg..

Kål, kål og mere kål

$
0
0
I begynnelsen av juni var jeg veldig i tvil om jeg skulle plante ut kålplantene. Vi hadde varme og solrike dager, men meterologene meldte kaldvær og veldig lave nattetemperaturer. Jeg hadde kjøpt grønnkål og broccoli på et hagesenter. Knutekål og hodekål fikk jeg tak i på  landbruksskolen i vår kommune. Kålplantene fra eget oppal var mislykket og ville neppe tåle ei utplanting. De havnet i en drivbenk med fiberduk over seg. Jeg tok sjansen på at plantene ville klare seg under en fiberduk og ut for både kål, purre og persille.  I ettertid har det vist seg at det var for tidlig. Det er en grunn til  at anbefalt utplantingstidspunkt i Nord- Norge er etter 10.juni.

Plantene sturet og grønnkålen blei mer gul enn grønn. Jeg vet ikke hvor i landet grønnkålen kom fra, men den var nok ikke akklimatisert for en kald nord-norsk sommer. Knutekålen som var alt opp på landbruksskolen i min kommune, klarte seg bedre. Den gulnet ikke og da tenker jeg at det ikke var gjødselmangel som forårsaket gulfaret grønnkål, men kulde.

Jeg fikk ikke plass til alle kålplantene i min lille åker og vurderte å lage en åker i tillegg, men med det kalde været som vi fikk, og alt regnet og våt jord så blei dette utsatt og utsatt.... Så kom kålmøllen!! Nå var gode råd dyre.!! Kålmøllen er ikke på vingene når det regner kraftig eller er mye vind. I dag blei det et riktig ufyselig vær og jeg kledde meg for oppgaven. Stilongs, vindbukse,lue og regntøy.




Mange av kålplantene fra eget oppal, hadde kommet seg i drivbenken og kunne plantes ut. De fleste er grønnkål, men noen romanesco hadde også klart seg.. Knutekålen fra landbruksskolen var blitt kraftig. Jorda var våt og tung, men jeg hadde luftet den og gjødslet for noen dager siden, så nå var det bare å plante og få på fiberduken. Jeg tror jeg lurte kålmøllen denne gangen.



Jeg fikk også sjekket tilstanden til kålplantene som blei plantet ut tidligere og det ser bedre ut nå. Jeg ettergjødslet litt med kalksalpeter/ nitrogen. Regnværet har nok vasket ut en del gjødsel.
Jeg har to rader med jordbær mellom kålåkrene. Jordbæra blei plantet i fjor høst og da hadde jeg ingen planer om kålåker her, men mere jordbær.

Jeg leste nylig at jordbær ikke liker å stå sammen med kål, Det blir spennende å se om dette stemmer.

I staudebedene skjer det mye for tiden. Jeg flytter rundt på planter, luker kjerringrokk som det har blitt uvanlig mye av i år, gjødsler og fyller på med jord. Mange planter havner i et bed på nordsia av huset vårt. Dette bedet  har vært neglisjert de siste to årene. Nå er det overgrodd av ugress!!Mange av staudene bærer preg av dårlig stell.




En levegg mot nord bidrar til gunstige forhold for plantene, men her er lite sol. Jeg har lest meg opp på skyggeplanter og oppdaget at jeg hadde  mange stauder i de andre bedene som liker seg i skyggen. Disse kan  med fordel  flytte på nordsia. Nå har det seg slik at leveggen må males i år,og med daglige regnskurer blir det ei stund til veggen er malt og bedet opparbeidet og beplantet, men jeg er optimist!



Skogsymrene har flyttet på nordsia og de trives der.



Ballblom og kosakkveronika har klart seg fint etter flyttinga. Jeg prøver meg fram med akeleier, valmuer og primula. Når jeg ser hva som klarer seg, vil jeg endre plassering.Akeleiene er fra eget oppal i fjor og jeg vet ikke hvilke farger de har. Det samme gjelder primulaene. Et par hvite kongslys
har også flyttet hit. Når leveggen er malt, skal mange høye stauder flytte nærmere veggen. Jeg skal også henge opp ei armeringsmatte på leveggen til de klatrende plantene, men det blir neppe før til neste vår. 


Staudebedet er stort og øverst er det fortsatt mye villniss.
Jeg kommer visst aldri dit!!



Når disse blå akeleiene er avblomstret,
 vurdere jeg å flytte de til nordsia.



Primula waltoni har også fått flyttemelding.
Jeg har flere store tuer av denne. Den
er kraftig og blomstrer lenge.

Det blir en spennende sommer og mye arbeid.
Men jeg trives og kjenner den gode "flyt" følelsen
 når regnet plasker ned over kålåkeren og jeg klarer
å lure kålmøllen!!


Lite men godt

$
0
0
Landbruksskolen, hvor jeg handlet kålplanter i år, hadde også tomatplanter. Jeg kjøpte bare en plante for jeg ville prøve ut en ny dyrkingsmetode i drivhuset. På en online butikk fikk jeg tips om å bruke dyrkingssekker til tomater. Sekkene egner seg sikkert også godt til agurk. Jeg har nå en tomatplante som har fått litt pukk og kugjødselkompost i bunnen av sekken og vanlig plantejord i det øverste laget. Jeg gjødsler når jeg vanner og tomatplanten ser ut til å trives




Sekker tar 26 liter.og det er mer enn dobbelt så mye
som de plastbøttene jeg har brukt tidligere.
Sekken kan rengjøres og benyttes på nytt.
Den har flere hull i bunnen slik at overflødig
 vann  kan dreneres ut.




Egenproduserte tomater smaker himmelsk godt.

Det er meldt om godt vær i helga og da blir
det arbeidshelg.

God helg.

Pollinering og trege hanner !!

$
0
0
Jeg prøver meg med squash i drivhuset i år og har en plante i dyrkingssekk. Planten trives i sekken og har begynt å sette blomster. Foreløpig bare hunnblomster og jeg må nok til med en hjelpende hånd for å få modne squasher. Ingen insekter, ingen frukter! Men hannene er så trege! Jeg vet lite om hvordan man pollinerer og har måttet lese meg opp på google om dette. På denne bloggen fant jeg både informasjon og bilder av hann og hunnblomster https://blog.mountain-plover.com/2009/08/03/hand-pollinating-zucchini/


Hannblomsten har bare en stilk. Hunnblomsten har et squashemne like under blomsten.

Dette blogginnlegget ga svar på mange av de spørsmålene jeg hadde  da jeg dyrket squash i kjøkkenhagen i 2014. Plantene produserte mange blomster og jeg fikk mange fine og store squasher, men noen   squasher blei gulbrune, visnet og falt til slutt av. Noen squash rotnet i tuppen og blei uspiselige. Svaret er altså manglende pollinering. Når man dyrker squash i drivhus og humla ikke kommer inn, må man hjelpe hunnblomsten med befruktningen. Nå må hannblomsten skynde seg!!



Her kommer det både han og hunblomster. Den hunblomsten som ikke blei pollinert, har jeg høst og spist. Ingen vits å la den stå og visne bort.




Squashplanten min står i en plantesekk og det fungerer godt.Daglig vanning med gjødsel og planten trives med det.Overflødig vann havner i brettet og fordamper eller suges opp  i sekken igjen. Borte blir det .


Eget bilde fra  kjøkkenhagen min i 2014.

I 2014 hadde vi en flott sommer med langvarig høye temperaturer, og da dyrket jeg squash på friland. Vi fikk mer squash enn vi klarte å spise og den gang blei mye gitt bort til venner og familie. Da hadde vi tre planter. Nå som vi bare har en plante, regner jeg med at vi skal klare å fortære det vi høster.
Jeg har imidlertid googlet en del etter oppskrifter og fant mye spennende her http://www.brit.co/squash-blossom-recipes/



Kjøkkenhage og blå himmel er lykke.






Så gikk det bra allikevel !!

$
0
0
I dag var det både vind og regn og jeg tok sjansen på å ta av fiberduken i kålåkeren. Det har vært store svermer av kålmøll i ukesvis, men i dag så jeg ingen. Under duken var det heller ingen kålmøll, men mange flotte kålplanter uten kålmøllangrep. Litt sneglegnag her og der, men ellers perfekt.





Jeg gjorde noen observasjoner under årets kålmøllinvasjon som jeg vil ta med meg til neste år.
Kålen i denne åkeren blei planta ut før den store invasjonen. Jeg fikk ikke plass til alle kålplantene og ei krukke med ruccola som skulle deles opp og plantes ut. Disse blei stående et tilfeldig sted i kjøkkenhagen og fungerte som lokkemat. Kålmøllen oppholdt seg ved ruccolakrukka heile tida. Det virket ikke som den var interessert i grønnkålen og knutekålen som var under fiberduken. Ruccola ser ut til å være meir populær hos kålmøllen. Et år hadde jeg nepe og reddikk som kålmøllen ødela fullstendig. Den var ikke interessert i knutekålen under fiberduken før jeg fjernet restene av nepeplanter og redikken. Da slo den til og gnagde knutekålbladene til spindelvev. Til neste år skal jeg plante kålmøllens favoritter i ei krukke eller to.. Ruccola, redikk og kinakål. Det blir spennende å se om dette kan fungere eller om det er tilfeldig at det gikk så bra i år. 

Det er primulatid

$
0
0
De store primulaene  er en av mine favoritter og nå blomstrer alle.






















God helg

Sommer i nord og litt nytt fra kjøkkenhagen.

$
0
0
Endelig kom sommeren til oss i nord. 28 varme grader er i overkant for meg. Alt over 20 -22 grader blir slitsomt og jeg søker til skyggen. I drivhuset var det 38 grader i dag til tross for full lufting. Tomatene vannes tre ganger om dag og sneglene/åmene klekkes ut raskere enn jeg klarer å plukke dem.



Til tross for lave temperaturer og endeløst med regn, 
er kjøkkenhagen frodig og grønnsakene vokser godt.



Her kommer kålen. Det er lite kålmøllskader i kålåkeren min  i år.
Opplegget med lokkeplanter ( ruccola og pepperrot,) fungerte godt.
 Snart skal jeg høste den første knutekålen og grønnkål.


Hodesalaten står fint. Jeg sjekker den for snegler/ åmer hver kveld,
men foreløpig har de ikke gjort stor skade.
Jeg har heldigvis ikke brunskogsnegler i hagen min.



Ved drivhuset har jeg fått en fin platt med plass til et lite bord 
og et par stoler. Det er deilig å sitte å se utover kjøkkenhagen og
 nyte synet av blomstrende stauder og urter.


Vi er snart ferdig med anleggsfasen og kan begynne å kose oss i kjøkkenhagen. 
Det gjenstår bare litt planering og gruskjøring ved drivhuset og litt hekkplanting 
for å ramme inn hagen. Gjett om det er en som er glad for å 
se at billasset med pukk minker!! 


I år har jeg satt potet i en kasse. Det blei Blå kongo. 
Jeg har hverken sett eller spist den før, så dette er et eksperiment.
Blå potetmos kan kanskje bli litt spesielt? 



Det blei tre kasser med stauder i kjøkkenhagen.
Det var meningen at de skulle være ventebed, men
det blei så fint med farger i kjøkkenhagen at jeg valgte
 å beholde stauder  der.  


Fortsatt god sommer!





Varmkomposten min

$
0
0
Tenk at kompostering kan gi lykkefølelse!!

Jeg har fått en KompostBjørn og er lykkelig. Nå skal det bli bedre forhold for planter og jorda hos oss
Å kjøpe hagejord på hagesenterene blir i lengden dyrt og ikke er det spesielt god jord. Det er mest torv i kjøpjord og utvinning av torva fra myr er et miljøproblem. Det medfører store klimagassutslipp. Vi blir altså nokså ufrivillig miljøsvin.




Jeg mater den daglig med matavfall,
men ikke fisk og kjøtt.


Fyller på med varmt vann og strø og et kompostmiddel






Termometeret viser 50 grader og prosessen er godt igang.
Jeg fylte kompostbingen med gressavfall og strø ved oppstart.
Varmen steg til 60 grader i løpet av de første dagene.
Etter noen dager begynte jeg å tilføre matavfall og komposten
har heile tida holdt ca 50-60 grader. Etter 14 dager begynner
avfallet å ligne på fin svart jord. Dette er gøy!

Jeg fant mye nyttig informasjon på hagegal.no
Her kan du lese mer om kompostering

Høsting

$
0
0
Jeg plantet  kålen tidlig ut i år,og kan nå høste både knutekål, grønnkål og broccoli. 






Grønkål og svartkål blei flott i år og
her er det lite kålmøllangrep.



Broccolien er klar for høsting.
Det blir broccolisuppe i dag


De fleste knutekålene er høstet og spist.
Jeg har brukt den i supper, men vi liker den godt rå.



Det er fortsatt mye godt igjen i kjøkkenhagen.
Rødbete, kepaløk, purre, gulerøtter og potet
må nok stå noen uker til.


Nord-norsk jordbær kommer alltid seinere enn jordbær sørfra,
men det er ok bare den kommer for den er best!



I år har vi blitt ferdig med plannering av kjøkkenhagen.
Nå er all pukk kjørt ut mellom kassene.



Jeg har fått plattinger rundt drivhuset.Der sitter jeg ofte og nyter synet av kjøkkenhagen min.
Når det regner kan jeg sitte inne i drivhuset og kose megmed håndsømmen min. Jeg har imidlertid fått en plasskrevende konkurrent

Squash i dyrkingsekk.
Det er ikke enkelt å dyrke squash i drivhus.



Det er godt at jeg bare hadde en plante.
Det har vært en kald sommer i år og squash
på friland var derfor ikke aktuelt, 
men i et lite drivhus blei det litt vanskelig.

Det er høst!

$
0
0
Det er høstlig her nord. Mørke kvelder og lave temperaturer. Det er snart tid for å høste grønnsaker i kjøkkenhagen. Vi har spist mye jordbær med vaniljesausa i sommer og det er ingenting igjen til sylting.De første gulrøttene er tatt opp. Kepaløken har begynt å legge seg, så den må snart tas. Grønnkål, purre og potet kan få stå noen uker til. Urtene må tas nå og jeg håper at regnet som er meldt blir kortvarig. Jeg har laga litt urtesalt og tørket litt timian, men det skal bli mer.  Oppskrifta er den samme som før. Her finner du den.




I år skal jeg prøve å lage urtesalt basert på løk, dill og fenikkelblad. Det er godt til fisk.



Her vokser dill og løk sammen med sukkererter.


 Det er lite bær i skogen i år etter lauvmakkens herjinger i fjor. Jeg har foreløpig ingen bærbusker i hagen min, men naboen har tre digre solbærbusker. De blei plantet for 30 år siden av meg da vi bygde, men akkurat i skillet til svigermors eiendom, som nå er solgt. Da gikk solbærbuskene med i den handelen. Men naboen er hyggelig og jeg fikk plukke solbær på "min side" av bærbuskene. Det blei 9 liter bær. Planen var å lage saft, men siden jeg gjør dette veldig sjelden, blei det så som så med planlegginga. Ingen flasker, inga saft!! Da blei det istedet gele siden jeg hadde mange små glass som passet til små porsjoner med solbærgele. Det var enkelt å destillere glassene i steikovn med varmluft på 150 grader. Lokkene blei kokt.

Siden forrige gang jeg laget saft, har jeg fått nytt kjøkken og ny lys og fin parkett på gulvet. Jeg husker sølet fra sist jeg laget saft, og kom til at et utekjøkken måtte være det beste. Man tar hva man har og vips så har man et utekjøkken.






Det er veldig enkelt å lage saft i saftkoker for det er minimalt med rensing.
Stilker kan være med i saftinga, men bladrester fjernes



Mens saftkokeren laget saft,vasket og renset jeg to kg solbær
som legges i  fryseren og brukes til syltetøy i vinter.



Av 2 kg bær fikk jeg 1,5 liter saft. Jeg brukte 1 liter til gele og
puttet resten i fryseren. Gele kan lages på saft som har vært frossen.
Av den ene literen saft fikk jeg 8 små glass med gele. 
Den siste literen med solbær tørker jeg. Det har jeg aldri gjort
før så det blir spennende om jeg får det til.



Tørket solbær kan brukes til te. 
Den kan imidlertid også males til pulver og brukes som solbærtoddy.

Hele denne dagen gikk med til å arbeide med disse 9 liter med solbær.
Oppvasken etterpå var et kapittell for seg !, men det har allikevel vært en
veldig fin dag.

God helg




Viewing all 70 articles
Browse latest View live