Løkhagen

August 27, 2014, 1:37 pm

≫ Next: Høstbilder

≪ Previous: Humlebilder

Jeg liker flerårige og spiselige løkplanter.

De er både dekorative og smaker godt.

I kjøkkenhagen har jeg plassert de i pallekarmer.
Neste vår skal jeg samle alle i en større kasse .

Luftløken har utfoldet seg i år.

Jeg fylte en hel pallekarm med luftløker for to år siden

men bare noen få planter overlevde barfrosten

og ingen satte løk i fjor.

I år ser det bedre ut og fire planter har setteløker

Luftløken ordner formeringa selv. Den slipper løken
ned på jorda og der slår løken rot uten noen form for hjelp.

Kinesisk gressløk ble plantet i fjor høst.

Den har vakre lys rosa blomster.

Pipeløk sådde jeg for tre år siden av noen frø fra en finsk hage.
Den formerer seg og danner store tuer som gressløken, men har tykkere
stengler og en stor flott kule på toppen. Hos meg er den foreløpig til pynt.
Jeg er usikker på hva som skjer hvis jeg begynner å høste av den.

Prærieløken dyrkes også mest for sine vakre blomster,
men hele planten er spiselig. Den sår seg lett og kommer opp
overalt.

Seiersløken trives i pallekarmen sammen med sibirsk gressløk.
Den smaker hvitløk og er en gammel kulturplante.
Foreløpig bare til pryd, men til neste år skal jeg høste av den.

Sibirsk gressløk smaker best rundt midtsommer.
Gressløkolje smaker godt på det meste.
Jeg klipper den opp i små biter og
legger den på glass i fryseren.
Gressløk smaker godt i eggerøre

↧

Høstbilder

August 30, 2014, 2:50 pm

≫ Next: Høsting

≪ Previous: Løkhagen

Det er ennå litt blomstring i staudebedene.

Mye er imidlertid avblomstret og er klar for vinterdvalen

Hestemynten er ny av året og blomstrer seint

Potentilla blomstrer også seint i nord

Skogsymren er klar for å spre sine frø med vinden

Denne dukket plutselig opp. Ikke vet jeg hva den heter, men fin er den.

Malvaen imponerer i år.

Den har nok selvsådd seg for jeg hadde ikke

så mange planter i oppal.

Den hvite malvaen er vakker

Phlox

Den røde lupinen blomstrer nå i nordavindsbedet.

God helg

↧

Høsting

September 20, 2014, 9:02 am

≫ Next: Liljeblomstring i september

≪ Previous: Høstbilder

Det er blitt kaldere og markens grøde må opp av jorda og tas vare på. Det meldes om snø i høyere strøk og nattefrost på indre strøk. Vinteren ligger på lur og nå er det på tide å avslutte hagearbeid med innhøsting og rydding.

Gulerøttene ble store i år

Noen har truffet på hindringer i vokseprosessen,

men det er ikke noe å utsette på smaken.

Jeg sådde fire sorter i år, hvit ( urgulrota), gul, orange og lilla.

. De orange er best.

Purren ble flott i år.

Purresuppe og purrepai er kjempegodt.

I år ble det noen luftløker som er plantet ut.

Busknellikfrø er også høstet.

I kassen med urter er det fortsatt mye som kan høstes.

Jeg har frosset ned bladpersille og kruspersille.

Sitronmelissen er tørket til te.

Jeg har også laget urtesalt etter samme oppskrift som i fjor

og skal nå prøve meg på persilleolje.

Det blir kanskje et innlegg om det etterhvert.

God helg

↧

Liljeblomstring i september

September 22, 2014, 2:21 pm

≫ Next: Høstfarger

≪ Previous: Høsting

Denne liljen har stått med knopper i en evighet og jeg hadde gitt opp å få se hvordan den så ut.

Den ble nok plantet i fjor høst og glemt var den.

Kan det være en tigerlilje?

Bildet ble tatt på lørdag.

I natt snødde det, men den klarte seg.

Kanskje klarer flere knopper å åpne seg før vinteren

griper tak i hagen.

↧

Høstfarger

October 8, 2014, 2:04 pm

≫ Next: Tilbakeblikk

≪ Previous: Liljeblomstring i september

Høsten er ei fin tid.

Jeg liker den forandringen alle fargene gir til naturen.

Det er både vakkert og vemodig.

Snart kler naturen vinterkåpa på

og en hagesesong er over.

Hagegullriss blomstrer først nå,

men bladene har fått høstfarger.

Denne prydbuska har nydelige høstfarger

Aronia melanocarpa Moskva

Rosestorkenebb har også flotte høstfarger

Bronseblad har kjent frost

Bladene på hostaen er nydelig glassaktig nå om høsten

Ringblomsten gir seg ikke.

Solnedgang en nydelig høstdag på 69 grader nord.

God helg

↧

Tilbakeblikk

January 17, 2015, 1:46 pm

≫ Next: Staudefrø og kuldebehandling

≪ Previous: Høstfarger

Vi er ferdig med mørketida og sola er tilbake.

Det er lenge til vår og hagearbeid, men om ikke lenge kan jeg så purre og noen urter.

Jeg kan også se på bilder fra kjøkkenhagen og legge planer

Vi jobber jevnt og trutt med planering.

I fjor fikk vi ut mer av pukken, men det gjenstår fortsatt mye mot nord

Squash var den store overraskelsen i fjor.

Den gule kom seint og var ikke så god på smak som den grønne.

Denne typen ble stor og var nydelig på smak.

Den skal jeg ale opp i år også.

Fjoråret var også det store løkåret.

Seiersløk, kinesisk gressløk, sibirsk gressløk, pipeløk og luftløk

trivdes og leverte både frø og smaksopplevelser.

Andre året med jordbær ga ikke den helt store avlinga, men
det ble flotte bær som smakte godt med fløte på.

Jordbæravleggere ble jordslått i høst og planen er å
lage en kasse til med jordbær.

Samplanting av salat, urter og jordbær .

Ei rot med anisisop kom inn i urtehagen i fjor.
Den er flerårig og det blir spennende om den har klart seg.

Jeg liker iris, men de har ikke trivdes hos meg tidligere.
I fjor ble de plantet i et fuktig område og da kom blomstringa.

Tigerliljen var også en overraskelse.
Den kom seint, men blomstret til langt ut i september

I helga skal jeg sortere mine staudefrø og
så de som skal kuldebehandles,
men først må jeg tine såjord.

God helg

↧

Staudefrø og kuldebehandling

January 27, 2015, 4:37 am

≫ Next: Forberedelser og urtehage

≪ Previous: Tilbakeblikk

I dag har jeg sådd staudefrø som skal kuldebehandles. Det blei mange akeleier og egentlig tror jeg ikke de trenger kuldebehandling, men her får alle samme behandling, Det er for det meste frø fra egen hage og venners hager. Jeg fikk tak i en mørk lilla akeleie i fjor som klarte overgangen til min hage dårlig, og den leverte bare noen få frø. Det blir spennende om de spirer.

Jeg sådde også flere akeleiesorter i fjor vinter og mange spirte, men de ble bare små planter i løpet av sommeren . Jeg plantet de ut i høst og er spent på om de har overlevd barfrostvinteren i år. Jeg sår disse på nytt i år for å være sikker på at jeg får noen planter. Det blir aldri for mange stauder når man har hagevenner og bytter planter.

Her er noen av akeleiesortene jeg sådde i 2014

Akeleien Nora Barlow er sådd i år også.

(bilde fra Impecta)

Praktakeleie er også sådd i år. Frø fra egen hage.

Disse lekre akeleiene er gamle og har stått i min mors hage.

Fjorårets oppal ble plantet ut og har forhåpentligvis overlevd.

Jeg har sådd frø fra denne i år også. Den er et viktig minne fra

mitt barndomshjem.

Denne hvite akeleien er en lav type som jeg håper

overlever vinteren. Den er yndig.

Clementine salmon rose

Den flyttet inn i hagen min i 2014,
blomstret villig og leverte mange frø.
Jeg ønsker meg mange planter av denne.

Jeg har også sådd:

Flerårig krysantemum
Akeleiefrøstjerne
Lys blå ridderspore, 75 cm
Malva hvit
Augustprimula
Lave brune og blå akeleier

Primula saxatilis frø fra Magnar Aspaker,

Denne primulaen er hardfør og kommer fra Kina
Magnar Aspaker har en samlerhage i Kila utenfor Harstad.
Han deler villig frø og du finner hans netttside her

Jeg har bestilt frø av fylte akeleier fra

Der var det mer jeg kunne tenkt meg, men hvis alt jeg har sådd spirer,

har jeg mer så nok å gjøre når våren kommer.

Da har jeg starta hagesesongen 2015 og snart skal purren sås.

Her kan du lese om hvordan du vintersår staudefrø og

her kan du lese om hvorfor staudefrø kuldebehandles

↧

Forberedelser og urtehage

March 22, 2015, 11:14 am

≫ Next: Litt vår...

≪ Previous: Staudefrø og kuldebehandling

Jeg har fått en forespørsel fra et hagelag og vårt lokale gartneri om jeg kan komme på et møte og snakke om min urtehage og litt om urter som passer for arktisk klima. Jeg er ikke spesielt glad i å holde foredrag, men dette sa jeg ja til for nå er det snart såtid og jeg må allikevel lese meg opp på hvilke urter jeg skal så i år. Det er fortsatt mange sorter som jeg ikke har prøvd. De fleste urtene som skal dyrkes i et arktisk klima må forkultiveres. Dill, koriander, kamille og hagekjørvel kan sås direkte. Jeg har dyrket dill og direktesåing gikk greit. Dill kan man så flere ganger i løpet av sommeren. Kamille og hagekjørvel skal prøves i år, men koriander får vente. Den brukes mye i asiatisk og meksiansk mat og det er ikke mi greie.

Jeg har erfart at jeg lager alt for mange planter og har problemer med å anvende urtene. I år skal jeg lage færre planter, men så flere sorter. Jeg planlegger også å så frøene direkte i potter så blir det mindre prikling. Plassen i oppalsrommet er begrenset og utflytting i drivhuset er ikke aktuelt før i begynnelsen av mai. Det er normalt med kald og våt vår her nord, men man vet aldri. I fjor var mai og det meste av sommeren, en eneste lang sydentur.

Hagekjørvel

Bilde fra Urtekilden. www.rolv.no

Hagekjørvel står på såplanen i år. Den er en ettårig urt og en gammel kulturplante som har vært dyrket siden oldtiden. Den stammer fra Sørøst- Europa og Nord -Iran. Hagekjørvel dyrkes på samme måte som dill. Den har en anislignende smak og lukt. Bladene brukes i matlaging og passer bra i supper, salater, omeletter, fisk- og grillretter. Den vokser vill enkelte steder i Sør- Norge. Jeg skal prøve å direkteså den, men sår også noen frø i ei potte eller to i tilfelle direktesåing ikke lykkes. På 69 grader nord må man gardere seg.

Isop

Bilde fra Urtekilden.www.rolv.no

Isop er en flerårig urt, men den har vanskelig for å overvintre her nord. Tørkede blad og blomst brukes til te og kjøttretter. Jeg fikk en liten anisisop i fjor som trivdes godt i urtehagen. Ettersom overlevelse er usikkert, sår jeg både isop og anisisop i år.

Min anisisop

Fennikel

Bilde fra Urtekilden. www.rolv.no

Jeg plantet en fennikelplante sommeren 2012 og den leverte mange blader, men ingen knoll.

I år skal jeg ale opp noen planter, gjødsle godt og se om jeg lykkes bedre nå, Fennikel har smak av anis og er et godt fiskekrydder. Både frø og blader kan tørkes.

Karve

Bilde fra urtekilden.www.rolv.no

Karve har stått på såplanen siden jeg anla urtehagen, men på grunn av plassproblemer har den ikke blitt sådd. Nå skal jeg fylle en pallekarm med karve. Den er toårig og finnes også vill.

Det hadde kanskje vært enklest å plukke den ville varianten, men den er veldig lik hundkjeksen og lett å ta feil av. Karve er godt til mer enn surkål. Vi bruker den sammen med "elghakk" surret i fløte.

Mine sitronmelisse planter 2014

Sitronmelissen er flerårig, men det er usikkert om den overlever en nord- norsk vinter. Det blir spennende til våren om den har klart seg. Det blei mange store planter av noen få frø og avlinga var stor. Jeg tørket den og fikk mye te. Den er også fin fersk til te. Å plukke fersk mynte og sitronmelisse til formiddagsteen er lykke.

Frodig sitronmelisse i egen urtehage.

Det blei også mye bladpersille, kruspersille og oregano. Timianen trives hos meg, men avlingene blir små. Vi hadde nok tørket timian fra egen hage til ett lammelår. Jeg har dessuten et lite glass med fersk timian i fryseren. Det er et ekpreiment for å se om smaken holder seg like godt som tørket timian. Selv om det ikke blir så mye å høste, er det veldig artig å få det til å vokse og gro.
Disse urtene er enkle å dyrke her, men det er tvilsomt om timian og oregano overlever vinteren, så jeg lager nye planter i år.

Jeg har samlet de flerårige urtene og løkene i pallekarmer i et område av kjøkkenhagen.

De ettårige urtene dyrkes i større kasser rundt omkring i hagen.

Ute er det fortsatt full vinter og det snør og det snør.

Jeg lengter til våren og gleder meg til å ta fatt på hagearbeideet.

↧

Litt vår...

April 20, 2015, 10:33 am

≫ Next: Titt tei, her er jeg..!

≪ Previous: Forberedelser og urtehage

Det er surt og kaldt i nord, men med regnet forsvinner snøen.

Vi forbereder oss på vår, men det er lite vi kan gjøre utendørs.

Innomhus spirer og gror det.

Purren har kommet langt og er klar for flytting til drivhuset.

Jeg har plantet en selleriskalk!
Hvis det går like bra i år som i 2012,
vil det bli en stor plante

Selleriplanten fra 2012

Mye blad, men tynne stilker.

Ute har blåveisen kommet med knopper, men det må
nok bli varmere og sol før den viser seg fram med sine vakre blomster.

Her kommer blå valmuesøster.

Her var det en gang mange flotte aurikler.

Smågnagerne har gjort rent bord i vinter.

Håper noen røtter har klart seg for her var det mange gamle sorter.

Om ei lita uke skal jeg klargjøre drivhuset og så kålplanter.
Da er det i allefall vår!

↧

Titt tei, her er jeg..!

May 7, 2015, 10:58 am

≫ Next: Vår i nord

≪ Previous: Litt vår...

Sola skinner og temperaturen stiger.

Bare to-tre grader, men nok til at noen vårblomster tittet fram.

Det klør i fingrene etter å rydde i bedene,

men det er viktig å vente .

Mange stauder selvsår seg og man kan få mange nye

planter hvis man ikke roter i jorda for tidlig.

Blåveisen har sturet på grunn av det kalde været,

men i dag kom den!

Primulaen svikter ikke!!

Den trosset kulda og har blomstret i noen dager.

Krokusen kommer bare av og til i mitt staudebed

og jeg finner den på nye plasser hvert år.

Jeg rydder nok for tidlig og for mye !!

Hestehoven er også velkommen.

God helg.

Her er det meldt regn. Det blir nok bra for staudene.

↧

Vår i nord

May 20, 2015, 3:04 am

≫ Next: Sommer i nord og litt om urtene mine

≪ Previous: Titt tei, her er jeg..!

Det er fortsatt kaldt i nord,

De fleste stuadene sturer og

det er bare primulaene mine som blomstrer.

Det gror imidlertid godt i drivhuset.

Jeg har sådd flere urtesorter og mindre kål i år.

Kålmøllen har ødelagt to sesonger for meg.

I år blir det bare knutekålen.

Hagekjørvel på øverste hylle er en villig plante.

Den skal kunne sås direkte her nord. Jeg heilgarderte og

sådde inne, men jeg skal også prøve direktesåing.

Chiliplantene trives også.
De må stå i drivhus hele sommeren.

De blir kanskje gaver til noen som er glad i chili.

Det blir squash i år også.

Squash var den store overraskelsen i fjor.

Vi spiste squah til alle måltider, fersk, stekt, i salat og grønnsakgryter.

Og vi ga bort mange kilo.

Jeg plantet squashplantene ut i slutten av mai. De første
ukene hadde jeg fiberduk over plantene..

De klarte seg overraskende godt, men måtte ha mye vann.

Selleriskalken er i god vekst.

Jeg har gode erfaringer med å plante den ut når jorda blir varmere.

Selleriskalken blei satt direkte i ei potte 16.april.

Koriander er en villig urt.

Den kan også såes direkte her.

Bladfennikel er et eksperiment.

Plantene blei prikla litt seint og klarte ikke å reise seg

etter omplanting.

Bladpersille blir det mye av i år.

Jeg synes den er bedre på smak enn kruspersille.

Sitronmelisse, timian og oregano er fast følge i år også.

Kuleprimulaen er i blomst

Humlemor er på plass.

I påvente av et fargerikt staudebed, koser jeg meg med dette fargerike

resteteppet,

Ha ei fin uke.

↧

Sommer i nord og litt om urtene mine

July 3, 2015, 3:55 pm

≫ Next: Staudebed i midnattsol

≪ Previous: Vår i nord

Det blei en lang og ufrivillig pause her på bloggen. Datamaskinen gikk i svart for vel en måned siden og alt av bilder og dokumenter forsvant med den krasjen. På et merkelig vis klarte jeg også å slette alle bildene på kameraet. En ulykke kommer sjelden alene, men jeg hadde heldigvis lagret de viktigste bildene på en ekstern harddisk.

Den kalde våren her nord har gått over i en kald sommer. Med dagtemperaturer på 9-10 grader er det lite som minner om sommer, men det gror allikevel godt i staudebedet. I kjøkkenhagen går det tregt.

Jeg fikk uventet besøk i drivhuset av et lite insekt som heter kvitfly. Den gikk til angrep både på squashplantene og urtene mine. For å hindre større angrep ble alle plantene " kastet" ut av drivhuset ; noen til drivbenk, noen ble plantet ut. Dette var i en periode med dagtemperaturer på 3-4 grader og jeg fryktet derfor det verste, men det gikk utrolig bra. Urtene ser litt blåfrosne ut og har fått høstfarger, men vi satser på at de kommer seg når det en gang blir sommertemperaturer. Squashen bukket under til tross for fiberduk.

Kvitfly kom trolig med noen jordbærplanter fra ei venninne sørpå som hjalp til med nye planter når haren hadde spist opp mine. Jordbærplantene kom tidlig i mai og blei plassert i drivhuset i påvente av gode jordtemperaturer. Det er stadig noe nytt å lære om skadedyr. Kvitfly hadde jeg ikke hørt om for den er sjelden å se her nord. Kvitfly trives best i varme drivhus og jeg satser på at den ikke klarer seg utendørs i et nordnorsk klima. Jeg har investert i nytt drivhus og kvitfly skal ikke bli med dit !!

Til tross for at arbeidet i kjøkkenhagen ikke blei som planlagt, er det mye å glede seg over. Det er lite kålmøll!! Jeg har bare en kasse med kål i år og har satset på knutekål og grønnkål. Det er kipt å lage vertsfamilier til kålmøll, så i år har jeg satset på urter. Det er lite skadedyr som går på dem.

Den lille løpstikkavleggeren fra 2012 har vokst seg stor.

Jeg bruker løpstikke i urtesalt og supper.

.Dette er selleriskalken som ble satt i ei potte med jord i april.

Nå er den en flott plante med mange kraftige selleristilker.

Den smaker kjempegodt!

I fjor fikk jeg en liten avlegger med pepperrot.

Den har klart vinteren fint

og er i år en stor plante som blomstrer!

Jeg har fått en ny avlegger i år så dette

eksperimentet kan det bli mye av.

Jeg må lese meg opp på oppskrifter med pepperrot

for dette har jeg aldri prøvd.

Her kommer hagekjørvel. Den er også ny i mitt kjøkken.

Den har en persilleaktig smak og lukter anis.

Foreløpig vet jeg ikke hvordan jeg skal bruke den,

men det må vel bli supper og salater.

Planten i front er en som har overvintret.

En hagevenn mener det er malurt.

Kanskje vi finner ut av det når den blomstrer.

Anisisop og bjørnerot.

Anisisop er fra eget oppal.

Her nord er den bare ettårig.

Bjørnerot er imidlertid en

sikker flerårig staude i nord.

Riktig god helg til alle som stikker innom

på bloggen min.

↧

Staudebed i midnattsol

July 3, 2015, 4:12 pm

≫ Next: Vakre valmuesøstre

≪ Previous: Sommer i nord og litt om urtene mine

I natt kom midnattsola tilbake etter mange grå dager med lave temperaturer og regn.

Den gir en ekstra glød til staudebedet som ligger i ei skråning.

Sola har snudd og er lavere på himmelen nå.

20.juli tar vi farvel med midnattsola for i år.

Ikke en gang en kald nord-norsk sommer kan ødelegge

gleden over å se midnattsola. Jeg nyter synet av den og gleder

meg over at jeg er så heldig å bo her i midnattsolens land.

God helg

↧

Vakre valmuesøstre

July 6, 2015, 1:57 pm

≫ Next: Augustprimula - Primula florendiane

≪ Previous: Staudebed i midnattsol

Når valmuesøstrene blomstrer, løfter staudebedet seg mange hakk. De er størst og vaier så elegant i vinden over de andre staudene. Knopper sprekker opp og tynne kronblader folder seg ut.Til å begynne med er de lettere foroverbøyd, men etterhvert retter de seg opp og blir høyreiste dronninger.

Det finnes mange forskjellige valmuesøstre og de fleste kommer fra Himalaya. Mine er drevet fram i Nord-Norge og de trives best med en kjølig sommer. Mange av de staudene som trives godt her nord,har sin opprinnelse høyt til fjells i Asia og Europa.

Jeg har to forskjellige blå valmuesøster.

Denne er ikke den største typen, men den har den fineste blåfargen

Den høyeste av mine valmuesøstre.

Litt lysere blåfarge

Valmuesøster i midnattsol

Hvit valmuesøster

Klokkevalmuesøster

Meconopsis quintuplinerv

Denne er ca 30 cm høy. Planten har en bladrosett av små blader,

og klokkene kommer på en lang stilk som kommer fra rosetten.

Det finnes også en lilla valmuesøster .

Den skal jeg "jakte" på i sommer.

Ha en fin dag.

↧

Augustprimula - Primula florendiane

July 18, 2015, 3:50 am

≫ Next: Akeleier

≪ Previous: Vakre valmuesøstre

Jeg har dilla på Augustprimula.

Den er en staselig gul plante som kommer fra Sydøst- Tibet hvor den vokser i sumpområder og ved elvebredder. Den trives og blir størst i våt/fuktig og næringsrik jord. Mine planter står både i sol og skygge, sørvendt og vestvendt og blir stor og fin overalt. Det er mye leire i grunnen hos oss, den holder på fuktighet og gir ideelle forhold for augustprimulaen.

Augustprimulaen har en bladrosett av store blader. Blomstene kommer på opptil en halv meter

høye stilker fra rosetten. Hver stilk har en skjerm av mange hengende blomstrer som dufter herlig. Det er enkelt å formere augustprimula ved frø, men den setter også siderosetter som kan deles fra og brukes til nye planter andre steder i hagen.

Det er ikke uvanlig med hybrider av augustprimula. De kommer i mange lekre farger og lukter like godt som originalen. Jeg har de nå i orange, rødorange, lilla, hvit og kremgul. Den får så seg selv uhemmet og jeg samler frø for å sikre meg maaange nye planter hvis de forsvinner i løpet av vinteren. Mus og jordrotte liker også primula så det er best å "heilgardere".

God helg

↧

Akeleier

July 23, 2015, 12:52 pm

≫ Next: "Mindre kål, mere jål" - bilder fra kjøkkenhagen

≪ Previous: Augustprimula - Primula florendiane

Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for akeleiene.

De er små kunstverk.

Akeleiene er oldemorsplanter som har vært kjent i Norge
som medisinplante og prydplante siden 1700 tallet.

Den opprinnelige og vanligste fargen hos akeleier er mørkeblå,
men rosa og hvitblomstrende planter er vanlig.

De blander seg med hverandre og nye fargenyanser oppstår stadig.

Denne høye blekrosa
ble med til min hage da barndomshjemmet blei solgt.
Min mor hadde alltid akeleier i sitt staudebed.

Den høye blå er også fra mitt barndomshjem.
Disse akeleiene er gode minner å ta vare på

Endelig fikk jeg akeleien Nora Barlow i staudebedet.
Den har jeg sådd flere ganger tidligere uten å lykkes,
men nå er den her!

I år kom også en lav,lilla akeleie.
Sådd i fjor av frø fra en hagevenn.

Er jeg ikke fin?

Nesten hvit høy akeleie

Praktakeleie

Den klassisk blå akeleien

Rosa og lekker

Mørk brunlilla og gylden.
Akeleie buergeriana

I år har jeg sådd to sorter doble akeleier,
men de får jeg ikke glede av før til neste år.

Jeg tror jeg har fått ei ny dille!!

God helg

↧

"Mindre kål, mere jål" - bilder fra kjøkkenhagen

August 5, 2015, 5:27 am

≫ Next: Sommerfugler i min hage

≪ Previous: Akeleier

Jeg etablerte kjøkkenhagen i 2012 og det har ikke vært en sesong som har vært lik den andre. Våren er i grunnen den mest kristiske fasen. En kald og våt vår gir plantene et annet grunnlag enn en varm vår. Skadedyrene er imidlertid den største utfordringa. Det har dukket opp nye typer skadedyr hvert år, og det er ikke lett å finne tiltak som virker. I år ga jeg opp kålåkeren på grunn av kålmøllangrep to år på rad.. Det ble bare en kasse med knutekål og grønnkål. Jeg ga nok opp for tidlig for i år uteblei kålmøllen!! En kald nord-norsk sommer er kålprodusentens beste venn. Det blei urter, litt salat og stauder i år. Artig det også, men mindre å høste.

Til tross for en kald sommer er det frodig i kjøkkenhagen

Isbergsalat

Sitrontagetes i samplanting med jordbær

og en koriander som er gått i stokk.

Kryddertagetes

Salvie fra Hageland

Ingrediensener til urtesalt.

Persille og oregano

Staudene er kommet i kjøkkenhagen for å bli.

Kassene med stauder skulle være ventebed,

men jeg tror de har etablert seg permanent.

Det er fint med farger sammen med grønnsakene.

I år har jeg samlet en del av mine spiselige flerårige

løkplanter i en kasse. Seiersløken klarte flyttinga fint

og leverte fine blomster

Kalifornia valmue og blomkarse gir farge til løkhagen

Ha ei fin uke.

↧

Sommerfugler i min hage

August 12, 2015, 6:05 am

≫ Next: Mjødurtsaft

≪ Previous: "Mindre kål, mere jål" - bilder fra kjøkkenhagen

I går var det en fantastisk fin kveld her nord

og det vrimlet av sommerfugler, men bare denne sorten.

Jeg tror det er en neslesommerfugl.

I dag er det kuling og regn og neppe greit å være sommerfugl.

↧

Mjødurtsaft

August 17, 2015, 9:24 am

≫ Next: Kryddertagetes

≪ Previous: Sommerfugler i min hage

Det er en skog av mjødurt på utmarksområdene rundt eiendommen vår.

Luftig og lekker.

Mjødurt er en flerårig plante som kan bli opptil 1,5 m høy.Den er en vanlig plante på fuktige områder i skog og på eng.Mjødurt har stor plass i kulturhistorien som duftende plante. I eldre tider var det vanlig å strø gulvene med opphakket mjødurt fordi den duftet så godt. Den har spilt en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salicylsyre for første gang isolert fr blomsterknoppene. Stoffet blei senere syntetisert og blei en viktig medisin på 1900 tallet.

Mjødurt har vært brukt både ved luftveisplage og fordøyelsesplager. Den er også en sårhelende urt. Blomstene har en mild mandelsmak og kan brukes i kompotter, geleer og syltetøy. Tidligere ble mjødurt burkt i øl og vin. Man kan få en frisk sommerdrikk ved å lage råsaft av friske blomster og blomsterknopper

Saft av mjødurt

160 gram frisk mjødurtblomst
eller
80 gram tørkede blomster
1 liter vann
1 kg sukker
saft av en sitron
2 ts sitron- eller vinsyre

Kok opp blomstene i vannet og la stå til avkjøling. Sil safta fra blomsten. Kok opp safta sammen med sukkeret, sitronsafta og sitronsyre i en stålkjele. Hell på flaske. Avkjøl og sett i kjøleskap. Fortynn safta etter behag. I kjøleskapet er holdbarheta som for melk. så lager du mye er det best å fryse.

Tørking

Klipp av blomstertoppene og tørk dem i urtetørke eller stekovn på ca 50 grader natten over i ei langpanne med bakepapir.Bruk fingrene til å dra de tørkede blomstene av stilken og fyll på tette, rene glass.

Te ved fordøyelsesplager

For å lage te ved forsøyelsesplager, bruker du 3-4 teskjeer tørket mjødurt til 2 dl varmt vann. La teen trekk i 10 minutter før urten siles fra

Kilde: Rolv Hjelmstad .Medisinplanter i Norge

↧